Emily Ansell Elfer fra magasinet The Butcher intervjuer Jessica Leliuga, slakter i det britiske World Butchers' Challenge-laget

Del

Fremragende ferdigheter på verdensnivå

Emily Ansell Elfer snakker med Jessica Leliuga, medeier av Ye Olde Sausage Shop og slakter i det britiske World Butchers' Challenge-laget.

Sp. Hvordan og når bestemte du deg for å bli slakter?

Sv. Jeg hadde ikke nødvendigvis bestemt meg for å bli slakter, men tilfeldighetene førte meg dit da jeg var 12 år. Jeg lette etter en helgejobb, og fetteren min hadde nettopp åpnet sin egen slakterbutikk. Han foreslo at jeg kunne gjøre rent. Tanken på å ta på kjøtt virket skremmende i starten, men jeg vente meg raskt til det og oppdaget at jeg likte det veldig godt. Etter at jeg sluttet på skolen, fortsatte jeg å ha like mye glede av å jobbe der og lære nye ting hele tiden. Så bestemte jeg meg for å gjøre det på heltid og gjøre det til yrket mitt. Tretten år senere har jeg aldri angret på den avgjørelsen!

Sp. Kan du beskrive karrieren din så langt?

Sv. Jeg begynte da jeg var 12, gikk over til heltid da jeg var 16, og kjøpte andeler i selskapet da jeg var rundt 21 år. Jeg hadde blitt forelsket i dette arbeidet, og at man tilbød meg andeler i selskapet og stolte på meg for det, var kirsebæret på toppen. Å jobbe for seg selv gir arbeidet en helt ny dimensjon, for det er også en personlig fordel: når selskapet lykkes, reflekterer det noe man har gjort bra. Men det er noen ganger vanskelig å fortsette å strekke seg og forbedre seg for å sikre selskapets fremtid.

Etterpå søkte jeg i 2017 til det britiske slakterlaget i World Butchers' Challenge. Etter flere uttaksrunder fikk jeg vite at jeg var valgt ut, og deltok i konkurransen i Belfast i 2018, mot 11 andre land fra hele verden. Ledelsen og lagkapteinen bestemte seg for å beholde laget, så jeg fikk tilbud om å representere Storbritannia i California i 2020! Selskapet vårt fortsetter å vokse, vi har et flott fellesskap i sosiale medier, og jeg er heldig som har en jobb jeg elsker!

Sp. Hva liker du best med slakteryrket?

Sv. Å skape verdiøkende presentasjoner er utvilsomt min styrke. Det er da jeg føler meg mest komfortabel og engasjert, under designprosessen, fordi jeg er spent på sluttresultatet. Jeg elsker alle de små, omhyggelige og subtile detaljene som virkelig forvandler et produkt.

Sp. Og hva synes du er det vanskeligste?

Sv. Jeg befinner meg nå i en fase hvor jeg føler meg ganske komfortabel med de fleste aspekter av arbeidet mitt, men jeg kjenner nok fortsatt litt press for å fortsette å introdusere nye produkter, opprettholde folks interesse og hele tiden tenke på nye ideer.

Sp. Du er den eneste kvinnen i det britiske laget! Gratulerer! Hva kan du fortelle oss om konkurransen World Butchers' Challenge?

Sv. Takk! WBC var en fantastisk erfaring, og jeg lærte enormt mye, både gjennom samarbeidet med de fem andre lagmedlemmene og ved å delta i den internasjonale konkurransen og bli kjent med de ulike arbeidsmetodene rundt om i verden. Det finnes ikke nødvendigvis en riktig eller feil måte å utøve et yrke på, og det er fascinerende å se hvordan hver enkelt kan gripe det an annerledes, avhengig av opplæring eller hva som selger best i deres butikk eller land. WBC vokser hvert år, og utsikten til å konkurrere i California neste år er ganske enkelt utrolig.

Sp. Hvorfor søkte du til det britiske laget?

Sv. Min beste venninne har virkelig plaget meg med dette i årevis. Jeg er ikke veldig selvsikker, og tvil er et reelt problem for meg, så jeg trodde egentlig ikke jeg hadde den minste sjanse. Hadde ikke venninnen min vært så pågående, hadde jeg aldri tenkt på det.

Sp. Hva er det beste med å representere landet sitt på internasjonalt nivå?

Sv. Å kunne vise arbeidet og ferdighetene våre til andre land, og også bli kjent med deres. World Butchers' Challenge har blitt et svært stort fellesskap, noe som har gjort at jeg har blitt kjent med mange mennesker og fått venner over hele verden; det er fantastisk.

Sp. Fortell oss litt om selskapet ditt, Ye Olde Sausage Shop, og hva som gjør det spesielt?

Sv. Vi er ikke nødvendigvis en tradisjonell slakterbutikk, vi lager naturligvis tradisjonelle utskjæringer, men vi har alltid spesialisert oss på pølser. Likevel legger vi nå virkelig vekt på merverdi og innovasjon, så diskpresentasjonene våre er nok det som skiller oss litt fra andre.

Sp. Vi vet at du er kjent for utstillingsvinduene og diskpresentasjonene dine. Fortell oss mer om det!

Sv. Jeg har alltid elsket å eksperimentere med nye ideer og foreslå nye produkter. Jeg er også ganske kjent for å integrere blomster og skape mer «feminine» presentasjoner, noe som etter min mening ofte setter i gang samtaler. Jeg elsker spenningen ved å lage en komposisjon og følelsen av å ta et steg tilbake etter at den er ferdig, for å beundre resultatet. Deretter kan jeg finpusse detaljene, legge til ornamenter og siste finish for å transformere den fullstendig.

Sp. Hvorfor tror du det er flere menn enn kvinner blant slaktere, og hvordan kan vi oppmuntre flere kvinner til å gå inn i denne bransjen?

Sv. Slakteryrket er en mannsdominert bransje, og det vil trolig fortsette å være flere mannlige slaktere. Da jeg begynte, kjente jeg ingen andre kvinnelige slaktere, og for noen var det et ganske merkelig yrke. Men det fantes en etterspørsel etter kvinnelig håndverk, og nå kjenner jeg mange kvinnelige slaktere. Det er virkelig flott å se hvor mange jenter som ønsker å komme inn! Jeg tror jungeltelegrafen og sosiale medier er de beste måtene å oppmuntre folk, både menn og kvinner, til å velge dette yrket.

Sp. Hvilket råd vil du gi til en ung kvinnelig slakter som akkurat begynner?

Sv. Vær ikke redd for å stille spørsmål, og lær ved å gjøre, men også ved å observere. Da jeg var yngre, sa daværende sjef min — som i dag er som en andre far for meg — alltid: «Hvis du ikke vet hva du skal gjøre, se på hva andre gjør, se på hva jeg gjør.» Det stemmer; man lærer enormt mye ved å ta et steg tilbake og observere.

Når man har en idé, fungerer den i 80 % av tilfellene. Og hvis den ikke fungerer, vil man mest sannsynlig forstå hvorfor og hvordan man kan forbedre den. Man er aldri utlært i dette yrket, og siden det er svært praktisk, er mulighetene uendelige.

Sp. Hva er dine profesjonelle håp og forventninger for fremtiden?

Sv. Jeg tar det steg for steg, med håp om å fortsette å utvikle og la selskapet vårt vokse, noe som naturligvis er min prioritet, men også å fortsette å være konkurransedyktig og lære mer om yrket utenfor jobben.

Artikkel publisert av Emily Ansell Elfer i The Butcher.